baksa (⟦v.⟧)

Teinnæs

bakksa (v. tr.)

(bakse), tumle, få bugt med: ‹jâ kajnj inte bakksa’d›; ‹moer kajnj snârt ijkje bakksa daj› (sagt til et barn), dvs. tumle dig. inf. ‹lijgja å bakksa me ejnj sten›. ‹di lå å bakksada me ejnj sten for å få dæjnj læsster›.