barkuer (⟦adj.⟧)

Teinnæs

barkuer (adj.)

bar:ku:er

se Holm. Også om sprukken, revnet hud: ‹hænnarna e barkua›. ‹så ble jorn barkad, barku› – skorpet. ‹ded e inte gått å fâ et pâr håzzer på som e barkua›, dvs. skorpede af fodsved.