bâua (⟦m.⟧)

Teinnæs

Ibâua (m.)

bue; se vijnjusbâua.

IIbâua (m.)

nedsættende udtryk for mandsperson, der ikke vil sige noget, i det hele er vrangvillig, “støder”, on. bofi, ty. bube; ‹hajnj e ejnj låjerlier bâua å snakka te›.

IIIbâua (m.)

bov; ‹hajnj e inte goer å kåmma får bâuajnj å›; i flert. ‹hajnj (ɔ: damper) kajnj lijgja me bouana mod sjöjnj›.

bâua (v.)

hær går inte mera sjo i Østersjöjnj ijnj som a hajnj (ɔ: en stor damper) kajnj lijgja å bâua dæjnj å›, dvs. ligge med boven til søen.