bladda (f.) I

Teinnæs

II bladda (f.)

se Holm; ‹jâ hadde tâd tåjed å maj, å så kåmm hajnj ijnj, å dær sto jâ mitt i hela bladdan› (kvindesprog). ogs. ‹stå mitt i bladdan›, stå (osv.) “fælt” i det – være i en prekær situation.