bonasønn (m.)

Teinnæs

bonasønn (m.)

I modsætning til bonahårra er dette ord distingverende = dansk gårdmandssøn: ‹hajnj hadde fira pibla, å di fijkj ejnj bonasønn ajlje›. Det samme gælder bonadøtter sammenlignet med bonapibel, fem. til ‹bonahårra›. ‹Hær lijgjer du me næzen i væred, va jælper så ajlj dæjnj stâsijnj vi hâ kjøwt te daj? sâ Jörn Kåffed te sin Âna, då hon va dö›; ‹fårr hon skujlje hatt ejnj bonasønn, vad menijnjen›.