bomma (v.) I

Teinnæs

båmma om

ta skeen i en anden hånd; ‹du kåmmar nåkk te å båmma omm›. ‹så ed altså for sent a di hâ båmmad om›.

båmma å

spærre med bom, fx. en vej ell. for kreaturer: ‹dær va båmmad ed råmm å for en følhoppa›. ‹dær va båmmad, for a di inte kjöre ud âuer brinkajnj› (ell. ogs.: ‹dær va satt båmma›). ‹så båmmadi di ju forr› (overf.) satte en stopper for det; figl. ‹dær e båmmad å får’ed› – der er sat bom for det.