bångenét (f.)

BO

bångenét (s. f.)

[båɳəˈnet]flt. -er

bångenét (s. f.) [båɳəˈnet]

flt. -er

– Ogs. neutr.; nu især i det ndf. anførte udtryk. – bajonet.vi hadde bångenetarna påsatta jâ hâr legott satt bångeneten i sæjngasian, mæn om a ded Trojlltoied vil ble vækk! (sagde en mand, der påstod at troldtøj spøgede hos ham om natten)›. || sætta bångeneten ell. sætta bångeneted på, angribe hvast i en diskussion olgn.; give skarp.når di ble usams, så satte di bångeneted på›.

Teinnæs

bångenet (f., n.)

bajonet; – ‹jâ hâr legått satt bångeneten i sæjnjasian, mæn åm a ded tråjljtåjed vil ble vækk!›.