ble (v.) II

Espersen

Blē (v. intr.)

blive, bruges i samme Forst. s. varra, være, i Talemaaden ‹la ble› (= ‹la varra›), lade være; ‹la ’na ble›, lad hende være; Sk. la ble (= la va); Sv. låta bli; Tsk. Etwas bleiben lassen.

Teinnæs

ble (v. intr.)

ble:r, ble:, ble:d

blive; ‹la ble› – lade være; ‹la ble å râv›; ‹la maj ble›; også i forb. med ‹me›: ‹la ble me å skræja søddant›; ‹la ble me ded› – ‹ble å› – blive til i bet. blive udrettet: ‹hajnj sjødder nokk nâd, mæn dær bler inte stort nâd å› – det bliver ikke til noget videre; ‹hajnj snakte nokk omm å sælla huzed, mæn dær ble inte nâd å› – ‹ble å me› – blive til: ‹va ska dær ble å me ded› – hvad skal det blive til; ‹dær bler inte nâd å me’ejn› – han får ikke noget udrettet; – ‹ded ble dær ijned å me› – det blev der ikke noget af. – perf. partcp. af ‹ble› sættes sidst i beklagende udtryk som: ‹jâ e då âw ejnj ræjti stakkal blejnj›, ‹jâ e då så sjöger blejnj›. – Når der tænkes på tilstandens indtræden siges fx. ‹hajnj hâr bled ejnj storkar›, når der tænkes på resultatet, som det foreligger, efter at tilstanden er indtrådt siges: ‹hajnj e ejnj storkar bled› [over ‹bled› er der skrevet ‹blejnj›].‹Fâr e rent forgavader i dæjnj piblijnj blejnj›. ‹de kajnj ju inte ble [nedadvende bue over e] nâd› [ble nâ:d]. absol. ‹dær bler alri nâd på dæjnj biddajnj› – vokser ingen afgrøde; ‹dær ble gått me vedde dærnera›. ‹hajnj kajnj nu ijkje lâ dæjnj pibelijnj ble›. ‹kajnj ble› – “in spe”. ‹ble mæ›, se me. ‹dær bler ju altid nâd for våss ajlje›, også ‹kommer ju›. – enhver får sit kors, sit besvær. ‹jâ ble så jâ kujnje ijkje saj et or› – kom i en sådan tilstand. ‹jorn kajnj fryza opp om ijnj sten sa dær bler et håll ner te stenijnj›. blive tilbage: ‹moer klinde får unijnj, mæn dær ble ed lided håll såm unijnj kujnje slå ud›. ‹hajnj e bled straffader›, ‹hajnj e straffader blejnj›; når partcp. af ‹ble› sættes efter hovedverbet, bøjes det i køn, rettende sig efter subjektet. NB. ‹di skulje hâ vijnjen imod, når di kâstada for a awnena kujnje bli [to streger under i] næmst›.